Vi ble skapt til å leve i et godt forhold til Gud. Det vil alltid være noe vesentlig som mangler i livet, inntil dette forholdet kommer i orden. Som en følge av dette behovet,   kjenner mange ofte på tomrom inni seg.

Tomrommet

 En rockesanger beskrev dette på følgende måte: «Jeg opplever å ha en tomhet dypt inni meg ....
 » En   husmor forteller om «et dypt, dypt vakuum». En ung jente snakket om at hun 
 syntes «å mangle et stort stykke av sin sjel». 
 
Fyllmasse

Mennesker forsøker å fylle denne tomheten på forskjellige måter. Noen forsøker å fylle avgrunnen med penger; men det tilfredsstiller ikke.
En rik sa ved slutten av sitt liv: «Millionene makter ikke å fylle menneskenes dypeste behov».
Andre forsøker narkotika eller misbruk av alkohol eller seksuelle utskeielser. Som en ung jente sa det: «Disse tingene gir en umiddelbar tilfredsstillelse, men etterlater seg en tomhetsfølelse».
Andre igjen forsøker hardt arbeid, musikk, sport eller å søke suksess på andre måter. Det behøver ikke være noe galt i seg selv, men det vil aldri kunne tilfredsstille den hungeren som finnes dypt inni ethvert menneske.

Selv de nærmeste mellommenneskelige forhold, så herlige de enn måtte være, fyller ikke i seg selv opp «denne tomheten dypt inni seg».
Bare når vi kommer i et rett forhold til Gud vil tomrommet bli fylt, fordi det var et slikt forhold vi ble skapt til.

Årsaken til følelsen av tomhet

Ifølge Bibelen Guds ord, som vi vil sitere fra, så er årsaken til «tomhetsfølelsen» at mennesket har snudd ryggen til Gud.
 Jesus sa: «Jeg er livets brød» Joh. 6,35. Han er den eneste som kan tilfredsstille våre dypeste behov fordi han er den som gjør det mulig for oss å få gjenopprettet et god forhold til Gud.

Hvorfor Jesus?

A: Han er den eneste som kan tilfredsstille vår hunger etter mål og mening.

I en eller annen fase av livet stiller alle seg dette spørsmålet: «Hva gjør jeg her på jorden?» eller «Hva er poenget med livet?» eller «Finnes det noen mening med det hele?»

Inntil vi befinner oss i et rett fellesskap med Gud, vil vi aldri finne den sanne meningen med livet.
Andre ting kan saktens gi en rask tilfredsstillelse, men den er kortvarig.
Bare i forholdet til vår Skaper finner vi livets sanne mål og mening.

B: Han er den eneste som tilfredsstiller vår lengsel etter et liv på den andre siden av døden.

Før jeg ble en kristen likte jeg ikke å tenke på døden. Min egen død var noe som syntes å ligge langt inn i fremtiden.
 Ikke visste jeg hva som ville skje og ikke ønsket jeg å tenke på det. Jeg nektet å se sannheten i øynene. For sannheten er at vi alle skal dø.
Likevel sier Bibelen: «Også evigheten har han lagt i menneskers hjerter» (Forkynneren 3,11).
 De fleste mennesker ønsker ikke å dø, men å leve evig.
Men bare i Jesus Kristus finner vi evig liv. fellesskapet med Gud, som begynner her, overlever døden og fortsetter inn i evigheten.

C: Han e den enste som tilfredsstiller vår lengsel etter tilgivelse.

Om vi er ærlige, må vi alle innrømme at vi gjør ting vi vet er galt. Noen ganger gjør vi ting som vi er dypt skamfulle over.
 I tillegg sliter vi med en usunn selvopptatthet som ødelegger våre liv.

Jesus sa at det er det som går ut fra mennesket, som gjør mennesket «urent».
 ” For innenfra, fra menneskehjertet, kommer de onde tankene: hor, tyveri, mord, ekteskapsbrudd, pengejag, ondskap, svik, utskeielser, misunnelse, spott, hovmod, vettløshet. Alt dette onde kommer innenfra og gjør mennesket urent»

(Mark. 7,20-23).

Vårt største behov er å få tilgivelse. Akkurat som en mann som har kreft trenger lege enten han er klar over det eller ikke, trenger vi tilgivelse enten vi er klar over det eller ikke.

Og akkurat som ved kreft, er den som erkjenner behovet nærmere hjelpen enn den som er lullet inn i en falsk trygghetsfølelse.

Ved sin død gjorde Jesus det mulig for oss å bli tilgitt og brakt tilbake inn i forholdet til Gud. På denne måten brakte han til veie svaret på vårt dypeste behov.

 Hvorfor skal vi bry oss om kristendommen?

 Det enkle svaret er; fordi den er sann. Hvis kristendommen ikke er sann, kaster vi   
 bort tiden. Hvis den er sann, må den ha avgjørende betydning for hvert eneste 
 menneske.

Men hvordan vet vi at den er sann?

Vi kan undersøke påstandene i kristendommen fordi de er historisk begrunnet. Kristendommen er bygget på Jesu liv, død og oppstandelse. Vår tro er basert på solid historisk bevismateriale.

Hvem er Jesus?

Jesus er det mest fantastiske menneske som noen gang har levd.

Han er hjørnesteinen for vår sivilisasjon.
 Vår historie refererer til «før Kristus» for det som hendte før han kom til jorden og «etter Kristus» for det som hendte i ettertid. Jesus var og er Guds sønn.
Noen mennesker mener at han bare er en «god religiøs lærer». Men en slik påstand passer ikke godt med fakta.

A: Hva sa Jesus om seg selv?

Jesus hevdet å være Guds eneste sønn og ett med Gud. Han gav uttrykk for makt til å tilgi synd.
Han sa at en dag skal han dømme verden; og det som da vil ha betydning da er hvordan vi har forholdt oss til ham i dette livet.

Forfatteren og filosofen C.S. Lewis beskriver det slik: «Et menneske som var bare et menneske og som sa det som Jesus sa, ville ikke kunnet vært noen stor lærer i moralske spørsmål.
Han ville enten vært en tulling, på samme nivå med en mann som sier om seg' selv at han er et speilegg - eller han ville vært djevelen fra helvetet.

Man er nødt til å velge. Enten var og er denne mannen Guds sønn, eller så var han en gal mann eller noe enda verre ..... men la oss ikke komme med slikt nedlatende vås som at han bare var en stor lærer.
 Han har ikke selv åpnet for en slik tanke. Det var ikke hans hensikt. Og han forsøkte heller aldri å gjøre det.»

B: Hans karakter

Mange som ikke bekjenner seg som kristne ser på Jesus som det ypperste eksempelet på et uselvisk liv. Den kristne forfatteren Dostojevskij har sagt det slik: «Jeg tror ikke det finnes noen som er mer elskelig, mer sympatisk og perfekt enn Jesus.
Jeg sier til meg selv, med sjalu kjærlighet, at ikke bare finnes det ingen som ham, men det kunne heller aldri komme noen som ham.»

Når det gjelder hans undervisning, synes det å være bred enighet ornat den er den reneste og beste som noen gang har kommet fra et menneskes munn.

Eller som C.S. Lewis sier det: «Det virker helt klart at han ikke var noen tulling og heller ikke en djevel. Altså må jeg, uansett hvor merkelig, usannsynlig og forferdende det virker, akseptere oppfatningen at han var og er Gud.

Gud har landet på denne fiendeokkuperte kloden i et menneskes skikkelse.»

C: Hans seier over døden

Bevisene for hans fysiske oppstandelse er sterke. Da disiplene gikk til graven fant de gravklærne i en haug, og Jesu legeme var borte.

 I løpet av de neste seks ukene ble han sett av over 550 mennesker ved 11 forskjellige anledninger. Disiplenes liv ble forvandlet, kirken ble født og opplevde en dynamisk vekst.

Den eneste tilfredsstillende forklaringen på disse fakta er at Jesus virkelig sto opp fra. graven og dermed stadfestet at han var og er Guds sønn.

Hvorfor kom Jesus?

Jesus er det eneste mennesket som noensinne selv har valgt å bli født, og han er en av de få som har valgt å dø.
 Han sa at den eneste grunnen til at han kom, var for å dø for oss. «Menneskesønnen kom ..... for å gi sitt liv som løsepenge for mange.» (Mark. 10,45)

En grusom død

Korsfestelse er en av de absolutt mest brutale måter å dø på. Cicero beskrev det som «den mest grusomme og fryktelige form for tortur.»
Jesus ble hudflettet av en pisk med flere lærstrimler, med stykker av metall og bein festet til dem. Ifølge Eusebius, en historiker fra det tredje århundre: «Den lidendes blodårer ble lagt bare, og muskler, sener og vev .... blottlagt.»
Deretter ble Jesus tvunget til å bære en to meter lang bjelke inntil han segnet om. Da han ankom retterstedet, ble sekstommers spiker slått gjennom håndleddene og føttene for å feste ham til korset. Så ble han hengende der i timevis i en ubegripelig smerte.

Likevel går det klart fram av Det nye testamentet at det var noe som var verre for Jesus enn de fysiske og psykiske lidelsene nemlig den åndelige lidelsen ved å være adskilt fra sin far mens han bar våre        der.

Hvorfor døde han?

Jesus sa at han døde «for» oss. Ordet «for» betyr « i stedet for». Han gjorde det fordi han elsker oss og ikke ville at vi måtte ta straffen for det vi har gjort galt. Nettopp derfor kunne han rope ut fra korset: «Jeg vil ta alt dette på meg selv.»

Han gjorde det for deg og han gjorde det for meg. Selv om du eller jeg hadde vært det eneste mennesket i verden, ville han ha gjort det for oss.
Paulus skrev om «Guds sønn som elsket meg og gav seg selv for meg». (Gal. 2,20) Det var av kjærlighet til oss at han gav sitt liv som en løsepenge.

Løsepenger

Ordet «løsepenge» kommer fra slavemarkedet.  Gode mennesker kunne kjøpe slaver og sette dem fri, men først måtte løsepengene betales.
Ved sitt blod på korset betalte Jesus løsepengene som skulle til for å sette oss i frihet.

Frihet fra hva?

A: Frihet fra skyld

Om vi kjenner på skyldfølelse eller ikke, er vi alle skyldige overfor Gud for de mange gangene vi har brutt hans bud i tanker, ord og gjerninger.
Akkurat som det er straff for å begå en forbrytelse, er det straff for å bryte Guds bud. «Syndens lønn er døden» Rom. 6,23.

Resultatet av det gale vi gjør, er en åndelig død hvor vi avskjæres fra fellesskap med Gud for alltid. Vi fortjener alle denne straffen.
 På korset tok Jesus straffen i stedet for oss slik at vi kunne bli helt og fullt tilgitt og vår skyld bli tatt bort.

B: Frihet fra avhengighet

Trangen til å gjøre det som er galt, er som å være avhengige av noe. Jesus sa: «Alle som synder er syndens slave» Joh. 8,34.

Jesus døde for å sette oss fri fra dette slaveriet.
På korset ble makten i denne avhengigheten brutt. Selv om vi fortsatt kan falle i synd, brytes makten i denne avhengigheten når Jesus setter oss fri: «Får sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri» Joh. 36.

C: Frihet fra frykt

Jesus kom for «gjøre ende på ham som hersker ved døden, det er djevelen og befri alle dem som av frykt for døden var i trelldom hele sitt liv» Hebr. 2,14.

Vi trenger ikke lenger å frykte døden.  Døden er ikke det siste for dem som Jesus har satt fri.
En kan heller si at den er inngangsporten til himmelen, hvor synden ikke finnes mer.
Når Jesus frigjør oss fra frykten for døden, frigjør han oss også fra all annen frykt.

Jesus gjør fri, men frihet til hva?

Jesus er ikke lenger fysisk nærværende på jorden, men han har likevel ikke forlatt oss. Han har sendt oss sin Hellige Ånd som skal være hos oss.
Når hans Ånd kommer for å leve i oss, gir han oss en ny frihet. ..

A: Frihet til å kjenne Gud

Det gale vi gjør skaper en barriere mellom oss og Gud; «Det er deres misgjerninger som skiller mellom dere og deres Gud» (Jes. 59,2).
Da Jesus døde på korset, fjernet han barrieren som var mellom oss og Gud. Resultatet er at han har gjort det mulig for oss å ha fellesskap med vår Skaper.
Vi blir hans sønner og døtre. Ånden stadfester dette fellesskapet for oss og hjelper oss å lære å kjenne Gud bedre. Han hjelper oss å be og forstå Guds Ord (Bibelen).

 B: Fri til å elske

Guds ord sier: «Vi elsker fordi han elsket oss først» 1. Joh. 4,19.

Når vi ser på korset forstår vi Guds kjærlighet til oss.
Når Guds Ånd kommer for å bo i oss erfarer vi denne kjærligheten. Vi får dermed også motta en ny kjærlighet til Gud og mennesker.
Vi blir fri til å leve et liv i kjærlighet - leve et liv som setter Jesus og tjenesten for andre i sentrum istedenfor et liv som bare kretser rundt oss selv.

C: Frihet til forandring

Av og til hører en noen sier: «Du er hva du er. Du kan ikke forandre deg».
Da finnes det gode nyheter. Ved hjelp av Ånden kan vi forandre oss.
Den Hellige And gir oss friheten til å leve livet slik vi dypest sett alltid har ønsket..
Paulus sier at Åndens frukt er «Kjærlighet, glede, fred, tålmodighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse» Gal. 5,22.

Når vi ber Den Hellige Ånd om å komme og bo i oss, begynner etterhvert disse fruktene å vokse fram i våre liv.

Hvorfor ikke tro på Jesus?

Gud tilbyr oss altså i Kristus Jesus tilgivelse, frihet og Andens liv. Alt dette er en gave fra Gud. Når noen tilbyr assen gave har vi valget; enten ta den i mot, åpne den og glede oss over den, eller vi kan si «nei takk».
Dessverre lager mange mennesker seg unnskyldninger for ikke å ta i mot gaven som Gud gir oss.

Her er noen av unnskyldningene:

A: «Jeg har ikke behov for Gud»

 Når mennesker sier dette, mener de vanligvis at de er ganske lykkelige uten Gud.
Men da overser de at vårt største behov ikke er lykke, men tilgivelse. For det menneske skal være svært stolt som ikke vil innrømme behovet for tilgivelse.
 Vi trenger alle tilgivelse. Uten den har vi alvorlige problemer. For Gud er ikke bare vår kjærlige Far, han er også en rettferdig dommer.

Derfor har vi bare to valg: enten aksepterer vi det Jesus har gjort for oss på korset, eller så må vi en dag selv betale den rettferdige straffen for alt det vi har gjort galt.

B: «Det blir for mye å oppgi»

Noen ganger setter Gud fingeren på noe i våre liv som vi vet er galt og som vi må la være å gjøre om vi ønsker å glede oss over fellesskapet med Gud.

 Men la oss huske følgende: Gud elsker oss. Han ber oss bare slutte med det som skader oss.

Hvis mine barn lekte med en stor kniv, ville jeg fortelle dem at de ikke kunne gjøre det.
Ikke fordi jeg ville ødelegge moroa for dem, men fordi jeg ikke ville at de skulle komme til skade.

Det vi må oppgi er for ingenting å regne i forhold til det vi får.
Det er større kostnader forbundet med å ikke være en kristen enn å være det.

Det vi må oppgi er også for ingenting å regne i forhold til alt Jesus ofret da han døde på korset for oss.

C: «Det må være en felle»

Noen ganger er det vanskelig for folk å forstå at det i det hele tatt er noe som er gratis i dette livet.
De mener det hele høres for enkelt ut, og at det må finnes en eller annen skjult felle et sted.

Men det de da ikke ser, er at selv om det er gratis for oss, var det ikke gratis for Jesus.
Han betalte for det med sitt eget blod. Det er lett for oss.
Men det var ikke lett for ham.

D: «Jeg er ikke god nok»

Ingen av oss er gode nok. Vi kan heller ikke gjøre oss selv gode nok for Gud. Men det var derfor Jesus kom.
Han gjorde det mulig for Gud å akseptere oss akkurat slik som vi er, uansett hva vi måtte ha gjort og uansett hvor mye rot vi måtte ha stelt i stand i våre liv.

E: «Jeg kunne aldri klare å leve et slikt liv»

Vi gjør rett i å tenke at vi ikke kan klare det selv - vi kan nemlig ikke klare det. Men Guds Ånd, som kommer for å bo i oss, gir oss styrke og kraft til å leve livet som kristne.

F: «Jeg vil gjøre det senere»

Dette er kan hende den mest vanlige unnskyldningen.
Noen ganger sier folk: «Jeg vet det er sant - men jeg er ikke klar ennå».Så utsetter de det.
Jo lenger vi utsetter, desto vanskeligere blir det,og desto mer går vi glipp av. Vi vet aldri om vi vil få en ny anledning eller ikke.
Selv angrer jeg bare på en ting: at jeg ikke tok imot gaven tidligere.

Hva må vi gjøre? 

Det Nye Testamentet gjør det klart at vi må gjøre noe for å ta i mot gaven som Gud tilbyr. Det er en handling i tro.
Apostelen Johannes skriver: «For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv» Joh. 3,16.

Å ta i mot er en troshandling, med grunnlag i alt vi vet om Jesus. Det er ikke en blind tro.
Det er å sette sin lit til en person. På en måte kan det sammenlignes med en brud eller en brudgom når de sier sitt «ja» på bryllupsdagen.
Måten mennesker tar dette skrittet i tro på, varierer mye. Men jeg vil gjerne beskrive en måte du kan gjøre det på her og nå. Den kan kort summeres slik:

A: «Tilgi meg»

Du må be Gud om tilgivelse for alt det du har gjort galt og vende deg fra alt du vet er galt i ditt liv. Det er dette Bibelen kaller for «anger».

B: «Takk»

Vi tror at Jesus døde for oss på korset. Takk ham for at han døde for deg og for at han gav deg tilgivelse, frihet og sin And.

C: «Velkommen»

Gud trenger seg aldri på noen. Du må ta i mot hans gave og invitere ham til å komme og bo i deg ved sin Ånd.

Om du ønsker fellesskap med Gud, og du er klar til å si de tre punktene jeg nå har nevnt, så har du her et helt enkelt forslag til en bønn du kan be og som vil bli starten på dette fellesskapet:

En frelsesbønn.

Herre Jesus Kristus,  jeg erkjenner det jeg har gjort galt i mitt liv. (Bruk litt tid til å be om tilgivelse for spesielle ting som ligger på samvittigheten din.)
 Tilgi meg. Jeg vender meg nå bort fra alt jeg vet er galt.

Takk for at du døde på korset for meg slik at jeg kan bli tilgitt og satt fri.

Takk for at du tilbyr meg tilgivelse og din Ands gave. Jeg tar nå imot denne gaven.
Kom inn i mitt liv ved Den Hellige And og bli der for alltid.

Takk, Herre Jesus. Amen.

 Hva nå?

1: Si det til noen.

Det er viktig å fortelle noen om det som nå har skjedd for å understreke den avgjørelsen du har tatt. I blant er det bare når du forteller det til noen, at det virkelig går opp for deg selv.
Antakelig er det best om du begynner med å fortelle det til noen du vet vil bli glade for å høre nyheten!

 
2: Les i Bibelen.

Når vi har tatt skrittet i tro og tatt i mot Jesus, blir vi Guds barn (Joh. 1,12). Han er vår himmelske Far. Som enhver far ønsker han at vi skal ha et nært fellesskap med ham.
Dette fellesskapet utvikles ved at vi lytter til ham, primært gjennom Bibelen, og ved at vi taler til ham i bønn.
Bibelen er Guds ord, og det vil være til hjelp for deg å begynne med å lese noen vers fra Johannes evangelium hver dag.
Be Gud om å tale til deg mens du leser.

3: Begynn å snakke (be) til Gud hver dag.

Selv finner jeg stor hjelp ved å be i denne rekkefølgen:

Tilbedelse

- Å tilbe Gud for hva han har gjort.

- Bekjennelse

Å be om Guds tilgivelse for alt det vi har gjort galt.

- Takk

For helse, familie, venner, etc.

- Forbønn

For oss selv, for våre venner og for andre.

 
4: Bli med i en levende menighet.

Menigheten er først og fremst en samling av kristne Som kommer sammen for å tilbe Gud, for å høre hva Gud sier til dem, for å oppmuntre hverandre og finne venner. Dette er et spennende sted å være.